Nye Veier har en variert portefølje av prosjekter innen både vei og bane. Disse prosjektene skal utvikles, planlegges, bygges ut og driftes. Her beskriver vi hvordan Nye Veier arbeider med å utvikle og planlegge veiprosjektene.
Slik utvikler Nye Veier planprosjektene
Nye Veier har ansvar for mer enn 25 planprosjekter i det som er planporteføljen. God samfunnsøkonomisk lønnsomhet er nødvendig for at prosjektet skal nå opp i prioriteringen av hvilke prosjekter som skal bygges ut først. Nye Veier vurderer hvilke planprosjekter som skal startes opp først, og i hvilken rekkefølge. De viktigste faktorene som vurderes i den forbindelse er
- Hva som allerede foreligger av faglige utredninger og dokumentasjon fra tidligere planarbeid
- Behovet for eventuelle nye utredninger før prosjektet er tilstrekkelig modent til at Nye Veier sammen med planmyndighetene kan varsle oppstart av planarbeidet
- Mulighetene for å oppnå et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt som raskest kan nå opp i prioritering for utbygging
Tidlig kontakt og dialog med kommuner og myndigheter
Det er mange hensyn som skal tas når en ny vei skal bygges. Nye Veier bruker den innledende fasen i prosjektene til å kartlegge og vurdere omfanget og problemene i de enkelte geografiske områdene det skal bygges vei. Nye Veier er opptatt av å få en effektiv og smidig gjennomføring av prosjektet når den formelle planprosessen starter opp. Nye Veier etablerer derfor tidlig kontakt med berørte kommuner, fylkeskommuner, statsforvalter, berørte grunneiere og andre aktører.
Hva skal løses og hva er målene for prosjektet?
I startfasen i et veiprosjekt vurderer vi hva som er den beste korridoren for en framtidig vei. Nye Veier gjennomfører en problemanalyse og beskriver de viktigste utfordringene. Er behovet å øke trafikksikkerheten, redusere reisetiden, bedre framkommeligheten, få bedre veistandard eller en kombinasjon av disse? Er det mest hensiktsmessig å bygge ny vei utenfor området der dagens vei går? Eller er det smart å vurdere mulighetene for mer gjenbruk av eksisterende vei?
Disse problemstillingene blir videre utredet og vurdert som en del i planarbeidet. I tillegg vurderes for eksempel veilengde på korridorer, hvor lang strekningen er, kryssplassering, lokalisering av massedeponier og behov for og plassering av bruer, tunneler og konstruksjoner. Det gjøres også foreløpige kostnadsvurderinger.
Hvordan ta hensyn til miljø i veiplanlegging?
Det er nødvendig å ta enda mer hensyn til natur og miljø i infrastrukturutbygging. Dette står sentralt tidlig i problemanalysen og planleggingsfasen av veiutbygging. Som byggherre har Nye Veier et ansvar for å innfri krav og forventninger statlige myndigheter stiller til vårt arbeid med bærekraft, klima og miljø. For å ta hensyn til miljøverdier i veibygging er Nye Veier særlig opptatt av
- Å redusere negativ påvirkning fra våre prosjekter
- Unngå uønskede hendelser og sikre etterlevelse
- Forbedre og fornye miljøstyringen
Nye Veier har tre prioriterte områder innen miljø som får betydning i planprosesser og prosjektutvikling:
- Arealbeslag og naturmangfold: Nye Veier skal redusere den negative påvirkningen på verdifulle arealer og naturmangfold i våre prosjekter. Det å vurdere mer gjenbruk av eksisterende vei er et eksempel på hvordan man kan redusere arealbeslaget.
- Sirkulærøkonomi: Nye Veier skal øke gjenbruk og sirkularitet i den totale prosjektporteføljen. Gjennom god planlegging kan man for eksempel oppnå bedre massehåndtering og unngå masseoverskudd.
- Nye Veier skal sikre etterlevelse av krav knyttet til forurensning, redusere negative konsekvenser og bidra til standardisering av praksis og krav. Prosjektene skal rapportere eventuelle miljøhendelser.
Hvordan ta hensyn til klima i veiplanlegging?
Transportsektoren og bygg- og anleggsvirksomhet er blant de sektorene som representerer de største utslippene. Det påligger Nye Veier å utvikle veiløsninger som bidrar til kutt i klimagassutslipp. Nye Veier fører klimabudsjett og klimagassregnskap fra start til slutt i planprosjekter slik at det blir synliggjort og vektlagt i sentrale beslutninger. Nye Veier har disse overordnede klimamålene:
- Utslipp fra utbygging: Innen 2030 skal klimagassutslippene fra Nye Veiers anleggsvirksomhet reduseres med 50 %, sammenlignet med bransjestandard teknologi i referanseåret.
- Driftsfase: Innen 2030 skal klimagassutslippene fra drift og vedlikehold av Nye Veiers strekninger være redusert med 75 %, sammenlignet med bransjestandard teknologi i referanseåret 2005. Innen 2030 skal direkte utslipp fra drift av Nye Veiers veistrekninger reduseres med 75 %, sammenlignet med bruk av fossil.
- Arealendring: Klimagassutslipp fra arealendringer skal reduseres mest mulig gjennom prosjektenes planlegging og bygging. Et eksempel på tiltak kan være reduksjon av inngrep i myr.
Mer gjenbruk av eksisterende vei?
Å bygge vei krever areal. Det er økende bevissthet om uønskede konsekvenser infrastrukturutbygging har på natur og miljø. Gjenbruk av eksisterende vei er derfor mer aktuelt enn tidligere. Nye Veier ønsker så langt det lar seg gjøre å bevare naturmangfold, landbruksområder, friluftsliv og «hverdagsnatur» der hvor folk ferdes. Derfor vurderer Nye Veier alltid mulighetene for mer gjenbruk av eksisterende vei.
Hva er gjenbruk?
Gjenbruk av eksisterende av vei vurderes tidlig i utviklingen av prosjekter. Det er ikke alltid det er mulig eller løsningen, men det utredes og vurderes på faglig basis med tanke på kostnader og miljø- og klimakonsekvenser. Noen eksempler på gjenbruk er at den nye veien kan gå i samme korridor som nåværende vei går, gjenbruk av eksisterende bruer, tunneler, konstruksjoner eller asfalt. Gjenbruk kan også være at det er mulig å bygge ut felt i tilknytning til eksisterende vei. Hva som er mulig vurderes i de enkelte prosjektene.
Noen fordeler og ulemper med mer gjenbruk av eksisterende vei:
- Reduksjon i klimagassutslipp: Materialer er blant de viktigste kategoriene på et veiprosjekt sitt utslippsbudsjett. Særlig betong, stål, asfalt og kalksement til stabilisering er kilde til store utslipp i veiprosjekter. Mer gjenbruk kan redusere behovet for materialer til bygging.
- Bedre massehåndtering: Veibygging innebærer sprengningsarbeider og at det blir mye masse å håndtere. Mer gjenbruk gir også muligheter for gjenbruk av masser og dermed samlet bedre ressursutnyttelse.
- Sirkulærøkonomi: Gjenbruk av eksisterende veikapital er sirkulærøkonomi fordi gjenbruk av areal, masser og materialer reduserer behov for nye tilsvarende ressurser. Mer gjenbruk kan også bidra til mindre a
- Enklere anleggsgjennomføring: Å planlegge for mer gjenbruk kan redusere behovet for anleggsarbeid og dermed mindre forbruk av diesel i anleggsmaskiner. Et eksempel er at man kan redusere utslipp fra rydding av skog, myr og andre arealer som frigjør karbon til atmosfæren.
- Mindre omfang av endringer i landskap og terreng: Mer gjenbruk kan redusere behovet for omfattende eller nye tiltak i forbindelse med vassdrag. Det kan imidlertid samtidig øke belastningen langs eksisterende vei slik at man må gjennomføre utbedringer og restaureringstiltak.
- Mer ulemper for de som bor langs dagens vei: Mer gjenbruk av eksisterende vei kan øke ulempene for de som bor ved og i nærheten av eksisterende vei. Det kan for eksempel føre til økt støy og belastning på nærmiljø. Disse ulempene kan avbøtes gjennom ulike typer støytiltak, skjerming osv.
Eksempler på prosjekter der Nye Veier vurderer mer gjenbruk av eksisterende vei:
Nye Veier vurderer mer gjenbruk av eksisterende vei i flere prosjekter i planporteføljen. Eksempler på slike prosjekter er:
Ny E18 fra Tvedestrand til Bamble Nye Veier skal bygge ny E18 fra Tvedestrand til Bamble. Strekningen er ca. 54 km lang og går gjennom fylkene Agder og Vestfold og Telemark. Det er gjennomført et arbeid med verdioptimalisering for å danne grunnlag for et utbyggingsprosjekt med økt bærekraft og bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Nye Veier ser muligheter for mer gjenbruk av eksisterende vei.
Ny E6 fra Moelv til Roterud Nye Veier utvikler E6 på strekningen mellom Moelv og Roterud til motorveistandard. Målet er å gjenbruke store deler av eksisterende E6, ved å ta vare på det som er bra og forsterke veien der det er nødvendig. Strekningen som skal utvikles er ca. 11 kilometer lang, og inkluderer blant annet ny Mjøsbru. Planområdet strekker seg gjennom kommunene Ringsaker og Gjøvik.
Ny E38 fra Lyngdal vest til Kvinesdal Deler av eksisterende E39 over Kvinesheia i Agder egner seg for gjenbruk når strekningen mellom Lyngdal vest og Kvinesdal skal bygges ut. Det gir miljømessig gevinst med redusert belastning på klima, miljø og kostnader. Det legges opp til at ca 7 kilometer eksisterende vei og tilhørende konstruksjoner kan gjenbrukes. Det tilsvarer cirka 25 prosent av dagens vei.
Planprosesser og prosjektutvikling
Når en vei skal planlegges gjennomføres omfattende utredninger. En reguleringsplan inneholder blant annet endelig veitrasé og plassering av kryss. Nye Veier sender sin anbefaling til kommunen for behandling og politikerne beslutter et endelig vedtak. Det er den enkelte kommunen som endelig vedtar forslaget til reguleringsplan for områder som berører egen kommune. Kommunestyrene i den enkelte kommune fatter vedtak på grunnlag av anbefalinger fra Nye Veier og innspill som har kommet inn ved offentlige ettersyn og høringer.
For å utvikle gode planprosjekter er det nødvendig med kunnskap om lokale forhold. Derfor er det viktig at de som kan bli berørt av eller er interessert i en veiutbygging, kommer med innspill. Det skaper bedre planer når kommuner, offentlige etater, organisasjoner, grunneiere og innbyggere deltar i planprosessen og kommer med innspill.
Prosjektene Nye Veier har ansvar for er i ulike faser og det er et stort spenn i status for disse prosjektene.
- Prosjekter der det pågår prosjektutvikling og verdioptimalisering, men ikke er varslet planoppstart.
- Det er varslet oppstart av planarbeid og utredningsarbeidet kan starte
- Det foreligger forslag til planprogram som er til høring og offentlig ettersyn
- Det foreligger forslag til kommunedelplan som skal eller har vært ute til høring og offentlig ettersyn
- Det foreligger forslag til reguleringsplan som er lagt ut eller skal legges ut til høring og offentlig ettersyn
- Prosjektet nærmer seg politisk sluttbehandling på forslag til kommunedelplan eller reguleringsplan
- Prosjektet må vurderes på nytt etter at høringsperioden har vist at forslaget ikke har tilslutning
Godt kunnskapsgrunnlag og medvirkning gir bedre planer
Det er lovpålagt av myndigheten å legge til rette for medvirkning. Medvirkning bidrar dessuten til et bedre kunnskapsgrunnlag, innsikt i lokale forhold og dermed bedre planer. Plan- og bygningsloven ligger til grunn for medvirkning i planprosesser for befolkningen, kommuner, offentlige etater, grunneiere og andre aktører. Plan- og bygningsloven gir berørte og interesserte parter anledning til å ta del i prosessen på likeverdige vilkår. Formålet er å bidra til gode løsninger, legge til rette for at berørte og interesserte aktører kan komme til orde, fremme engasjement og være en arena for deltakelse og fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag.
Medvirkningsportaler
Siden 2018 har Nye Veier benyttet digitale portaler for innspill i alle store planprosjekter. Det første prosjektet var for utarbeidelse av kommunedelplan for ny E18 fra Dørdal i Bamble til Grimstad. Erfaringene viser at digitale portaler senker terskelen for å komme med innspill og effektiviserer arbeidet med oppsummering i etterkant. Nye Veier etablerer digitale portaler der alle som ønsker kan komme med innspill, merknadre og synspunkter. Nye Veier samarbeider også med kommunene om medvirkning og gjennomfører informasjonsmøter og åpne kontordager.
