Anbefaler vei med minst konsekvenser for Figgjovassdraget

For ny E39 mellom Bue og Ålgård anbefaler Nye Veier den løsningen, som har minst konsekvenser for Figgjovassdraget. Dette er alternativet som kalles «landalternativet» eller A4, og som var på høring og offentlig ettersyn høsten 2021. Dette er i tråd med tidligere anbefalinger fra Nye Veier.

Planen for bygging av en ny ferdselsåre mellom Kristiansand og Ålgård må være basert på realisme og mulighet for gjennomføring. Halvering av reisetiden mellom landsdelene vil bidra til utvikling av nye områder for jobb og bolig i hele Dalane-regionen.


Nye Veiers vurdering er at det er lite realistisk og svært vanskelig å gjennomføre en videre planlegging, som innebærer en stor fylling i Ytra Kydlandsvatnet. Norges vassdrags- og energidirektorat har lagt inn innsigelse til det alternativet, som kalles «vannalternativet» eller alternativ A1. NVE skriver i sitt høringsnotat: «NVE har innsigelse til alternativ A1. Utfyllingen som følger av alternativ A1 i Ytra Kydlandsvatnet medfører betydelige inngrep i Ytra Kydlandsvatnet, som er en del av det vernede Figgjovassdraget. Alternativet vil ikke få konsesjon etter vannressursloven §8.»

Nye Veiers vurdering er at alternativet er lite realistisk og svært vanskelig å gjennomføre. Det tunge hensynet til det vernede Figgjovassdraget er avgjørende for realisering av ny E39 mellom Bue og Ålgård.

- Figgjovassdraget har stor nasjonal betydning. Vassdraget er vernet. Dette er avgjørende for den videre planleggingen. Nye Veier varslet allerede i starten av planarbeidet at vi det ville være utfordrende med store fyllinger i Ytra Kydlandsvatnet. Nå er det en tung innsigelse fra NVE, og de peker på at vannalternativet ikke kommer til å få den nødvendige tillatelsen. I tillegg er det faglige råd fra flere andre myndigheter om å gå videre med det alternativet som har minst konsekvenser for vassdraget. Derfor kommer vi til å trekke alternativ A1 fra den videre planleggingen, sier Kjetil Medhus, leder for arbeidet med planprosessen i Nye Veier.

Bjerkreim og Gjesdal kommuner tok stilling til planoppstarten og behandlet forslaget til planprogram politisk i juni 2020. Formannskapet i begge kommunene vedtok at både alternativet med stor fylling i Ytra Kydlandsvatnet (A1) og på land (A4) ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn høsten 2021.

Utfyllingen som følger av alternativ A1 i Ytra Kydlandsvatnet medfører betydelige inngrep i en del av det vernede Figgjovassdraget. Alternativet med fylling i vannet vil ha et betydelig masseunderskudd av faste masser, og det har blitt beregnet at det vil måtte fylles omtrent 1 400 000 millioner kubikkmeter utførte anbragte masser i Figgjovassdraget. Alternativet med fylling er beregnet å koste 100 millioner kroner mer enn alternativet på land. Stor fylling i vannet vil være i strid med allmenne interesser i vassdraget.

Det eneste realistiske alternativet, landalternativet, innebærer et noe større beslag av areal enn alternativet med stor utfylling. Alternativet med stor utfylling tilrettelegger også for noe mer nydyrking enn landalternativet. Dermed blir arealregnskapet noe mindre positivt med landalternativet. For Nye Veier blir det viktig å minimere de negative konsekvensene for landbruket, og det har blitt lagt stor vekt på å unngå mest mulig viktige landbruksarealer og samtidig legge til rette for nye arealer til landbruket.

Innsigelsen fra NVE er en av de tre innsigelser fra offentlige myndigheter. Rogaland fylkeskommune har innsigelse om automatisk fredete kulturminner. Statsforvalteren i Rogaland har innsigelse knyttet til konflikt mellom naturmangfold og planlagte tilretteleggingsarealer for nydyrking. Det kom i tillegg en rekke merknader fra andre etater, privatpersoner og næringsliv.

- Vi har god tro på at det er mulig å løse innsigelsene fra fylkeskommunen og statsforvalteren. Dialogen og kontakten med myndighetene er god. Kommunene og Nye Veier kommer til å be myndighetene trekke sine innsigelser når vi har arbeidet videre med reguleringsplanen. I tillegg kommer vi til å jobbe videre med merknadene, som kom fra andre, sier Medhus.

Når innsigelsene eventuelt er trukket og merknadene bearbeidet, blir forslaget til reguleringsplan sendt til politisk behandling i Bjerkreim og Gjesdal kommuner. Videre framdrift for planen tilsier at kommunene gjør de endelige politiske vedtakene i månedsskifte mellom mars og april.