Endringene i reguleringsplanen etter første behandling

Forslaget til reguleringsplan har blitt endret etter politiske vedtak i Bjerkreim og Gjesdal kommuner og etter andre innspill. Innspillene har blitt drøftet med kommunene. De foreslåtte endringene har blitt vurdert opp mot ikke prissatte tema. Endringene er vurdert nøye opp mot samfunnsøkonomisk nytte og klima. Nedenfor beskriver vi endringene fra Bue til Bollestad. Plankartene og bestemmelsene er oppdaterte. Øvrige plandokumenter har ikke blitt revidert. De dokumentene må leses i forbindelse med endringene av planforslaget.

Detaljerte og tekniske beskrivelser av endringene.

Koblingen i krysset ved Bue til dagens E39

En viktig endring er en undergang for fe. Med denne løsningen kan grunneieren drive sitt fe til landbruksarealene øst for ny E39.

Koblingen mellom dagens E39 sør for krysset og ny E39 endres i forhold til den første versjonen av reguleringsplanen. I denne versjonen bygges den permanente koblingen mellom gammel og ny E39 i sørlig retning mot Runaskaret. Her kreves at veimyndighetene fraviksbehandler og godkjenner å legge en rundkjøring på E39. Hvis om fravik ikke godkjennes må det forslaget til reguleringsplan, som ble behandlet i juni 2021bygges.

Mindre fylling i Ytra Kydlandsvatnet

Det reviderte forslaget til reguleringsplan gir to til tre meter mindre høyde på fyllingen i Ytra Kydlandsvatnet. Fyllingens størrelse reduseres med 300 000 til 400 000 kubikkmeter. Konsekvensene for miljøet i vassdraget reduseres med en mindre fylling. Flyttingen av masser reduseres med denne endringen. Dette reduserer kostnadene for prosjektet.

Overgangen for vilt i Gautedal

Gjesdal bondelag har gitt innspill om plasseringen av viltovergangen. Nye Veier legger opp til en fleksibel plassering av overgangen. Dette gjør vi for å bidra til enklere overgang for viltet i området.

Større områder for landbruk i Gautedal

Gjesdal bondelag har gitt innspill om muligheter for å legge til rette for større arealer til landbruk i Gautedal. Reguleringsplanen endres etter dette innspillet. Her legges det til rette for forbedring av arealene til landbruk.

Kryssing i Søylandsdalen

Broa krysser Søylandsdalen 40 meter lenger vest enn i det opprinnelige forslaget til reguleringsplan. Her er vassdraget smalere. Dette gir en kortere bro, som gir lavere utslipp av klimagasser og reduserte kostnader.

Uttak av masser på Nunspigjen

Det er ikke behov for uttaket av masse. Det foreslåtte uttaket av masse og areal for landbruk ved Nunspigjen er foreslått tatt ut. Området er allerede i dag landbruksareal.

Broer over Kjedlandsåna og kulvert

Lengden på broene er halvert fra 80 meter til 40. Det gir lavere utslipp av klimagasser og reduserer kostnadene. Det blir bygd en kulvert for veien til Kringelia.

Endringer ved tunnelene sør for Tindafjell

Mindre støy for naboene og kortere periode med anleggsarbeid. Det er resultatet av større arealer til aktiviteter i anleggsperioden sør for Tindafjell. Det er behov for større arealer til midlertidig lagring av masser fra tunnelene sør for Tindafjell. Dette kan bety at arbeidet med tunnelene blir mer effektivt. Større areal gir entreprenøren større fleksibilitet i perioden for anleggsarbeidet. Dette gir mulighet for anleggsdrift fra sørlig retning i tunnelen og at tunnelene kan bygges fra både nord og sør.

Dette vil kreve areal som både er fulldyrket og innmarksbeite. Området for midlertidig lagring av massene fra tunnelene skal tilbake til opprinnelig stand når veien er ferdig bygd.

For å redusere utslippene av klimagasser og kostnadene blir det kortere portaler av betong til tunnelene. Da flyttes påhugget 35 meter lenger nord i fjellveggen. En kan forvente cirka seks tonn CO2-ekvivalenter redusert per meter nedkortet dobbelt tunnelløp. Utslippet av CO2-ekvivalenter reduseres med 240 tonn. Konsekvensen er en noe større skjæring.

Endringer ved tunnelene nord for Tindafjell

Nord for tunnelene endres både utforming og plassering av vollen for å stoppe skred. Portalen av betong til tunnelen reduseres fra 50 til 30 meter. Dette gir en reduksjon på 180 tonn CO2-ekvivalenter. Kostnadene reduseres også betydelig.

Under bygging er det nødvendig med større midlertidige arealer nord for Tindafjell. Med større arealer kan massene fra tunnelen lagres og behandles nært tunnelen. Da blir det mindre nødvendig å transportere masser på tvers av dagens E39. Dette krever at dagens E39 legges om.

Arealene som skal brukes er fulldyrket. Konsekvensene av dette vil kunne være eksempelvis pakking av matjord eller tapt fôrgrunnlag. Det må gjennomføres tiltak for å redusere følgene av anleggsarbeidet.

I perioden med arbeid i anlegget blir kulturlandskapet påvirket negativt. Området skal tilbake til opprinnelig stand når anleggsperioden er ferdig.

Endringer ved Haraland

Grunneiere og Gjesdal bondelag har kommet forslag til endringer. Ny E39 flyttes mot øst. Da blir skjæringen mot eksisterende bebyggelse i vest mindre. Med denne endringen blir det mindre inngrep for grunneiere. Veiene til eiendommene blir lite endret. Det planlegges en kulvert omtrent der gårdene på vestsiden av E39 har sin vei i dag. Beslaget av jordbruksareal reduseres med denne løsningen. Busslommene på dagens E39 flyttes og tilpasses ny løsning. Det samme antall boliger berøres av støy med den endrede plasseringen av veien.

Når veien legges noe lenger mot øst må eksisterende E39 legges tettere til Figgjovassdraget. Vegetasjonen langs elva skal røres minst mulig.

Endringer ved Skurve

Gjesdal kommune har bedt om en ny vurdering av veien forbi Skurve. Det nye forslaget innebærer at Skurvemarka beholdes for lokal trafikk gjennom næringsområdet. Dette betyr at en del av eksisterende E39 kan fjernes, sammenliknet med det opprinnelige forslaget til reguleringsplan. Forslaget til endring gir muligheter for landbruk mellom ny E39 og fyllingen på Skurve. Det er positivt at områdene for jordbruk her utvides. Å bruke dagens vei og fjerne deler av den vurderes, som positivt for klima og miljø, og bidrar til å redusere kostnadene i prosjektet.

Færre inngrep i myr

Langs den nye E39 er det registrert flere områder med myr. Inngrep i myr vil kunne gi negativ virkning på miljøet. I det reviderte forslaget til reguleringsplan er inngrepene i områder med myr forsøkt redusert. Det blir ikke lagt til rette for nye arealer til landbruk i områder, som i dag er registrert som myr.

Andre innspill, som er vurdert

Etter første gangs behandling i kommunene kom det inn flere forslag. Forslagene kommer fra Gjesdal kommune, Gjesdal bondelag og andre interessenter.

Forslagene og vurderingene er beskrevet i dokumentet, som beskriver endringen