Beskrivelse av prosjektet

Veien ble bygget mellom 1920 og 1923. Den er smal med mange skarpe svinger og flaskehalser som reduserer framkommeligheten og trafikksikkerheten. Jernbaneundergangen ved Skirimoen og strekningen forbi Mongehamran er spesielt utfordrende for møtende kjøretøy. Omtrent 30 prosent av trafikken er tungtransport.

I tillegg til dagens europavei finnes det spor av fire generasjoner veier helt tilbake til 1500-tallet, som viser hvordan ferdselen har utviklet seg gjennom dalen.

Møre og Romsdal er Norges nest største fylke når det gjelder eksport. E136 kalles ofte for eksportveien fordi den brukes til å frakte fisk, fiskeprodukter og møbler. E136 er en del av korridor 6, som er den viktigste veien mellom Nordvestlandet og Østlandet. I denne korridoren går også jernbanen mellom Oslo og Trondheim (Dovrebanen) og mellom Dombås og Åndalsnes (Raumabanen) i Romsdalen. Hvis E136 er stengt, kan trafikken bruke rv. 70 via Oppdal og over Dovre, eller rv. 15 via Stryn og Strynefjellet. Disse omkjøringsrutene er lange, har dårligere standard og kan være mer utsatt for dårlig vær.

Du finner omtale av de ulike punktene i teksten under.

E136 går langs jernbanen og nær elva Rauma. Veien er smal og har skarpe svinger.

Jernbaneundergangen på Skirimoen er en flaskehals på dagens E136.

Veien ligger parallelt med jernbanen, med gårdsbygningene på Skiri tett inntil europaveien på motsatt side.

E136 ligger parallelt med jernbanen på strekningen. Veien mellom Utøyan og Trøa, som er bygd rundt 1920, er fredet etter forskrift om statens kulturhistoriske eiendommer. Det finnes flere historiske veier i området, inkludert den gamle chausseen (bred landevei med solid og støvfritt dekke, vanlig i Europa fra 1750) fra 1869 ved Utøyan.

Du finner omtale av de ulike punktene i teksten under.

Her går veien gjennom kulturlandskapet forbi Monge. Eksempel på rasblokk på dyrka mark til venstre i bildet under.

Ved Mongehamran er veien på sitt smalest med en veibredde på cirka 5,5 meter.

Veien ligger tett på bergveggen og bebyggelsen i området.

Her ligger veien tett på den historiske kirken ved Kors.

Her er også veien smal, og tunge kjøretøy må benytte areal utenfor veiskulderen når de møtes. Bebyggelsen ligger nær veien.

På bildet under kan du se at hjulsporene går utenfor veiskulderen.

Hovedproblemene på strekningen E136 Flatmark – Monge – Marstein er trafikkulykker og dårlig fremkommelighet. Det er behov for en tryggere og mer effektiv vei.

Veien har varierende standard med skarpe svinger og smal veibredde på strekningen Dombås-Vestnes. Flere steder mangler veiskuldre og grøfter, og kjøretøy må ofte kjøre utenfor asfalten for å passere hverandre. Fartsgrensen er 80 km/t, med en 60-sone gjennom Marstein. Det er anbefalt hastighet 40 km/t for svingene mellom Flatmark og Skirimoen, og 20 km/t ved jernbaneundergangen på Skirimoen, hvor kun én bil kan passere om gangen.

Flom kan også føre til at veien må stenges oftere. Selv om det ikke har vært mange stengninger på grunn av flom, forventes dette å bli et større problem på grunn av mer ekstremvær i fremtiden. Deler av strekningen ligger i et område som er utsatt for flom, men E136 har ikke vært stengt på grunn av flom i nyere tid.

Under ser du bilder av området med og uten en modellert flomsituasjon for en 200-årsflom. Modelleringen viser at deler av europaveien blir liggende under vann, men de største flomproblemene er på strekningen sør for Flatmark og utenfor planområdet.

Det er tre registrerte skredpunkter på strekningen: Skirifonna, Mongeura I og Mongeura II. Den samlede sannsynligheten for skred ved disse punktene er vurdert til å være 1/10 skred per kilometer per år. Den siste registrerte skredhendelsen over E136 var et større steinskred ved Mongeura II i 1986. I 2020 ble det også registrert et mindre steinsprang som stanset i grøften før veibanen.

Krav til skred

Veien er smal og har lav standard. I tillegg er det to spesifikke flaskehalser på strekningen:

1. Skiriundergangen:

   • Jernbaneundergangen ved Skirimoen er den største flaskehalsen på E136.
   • Veibredden er under 5 meter, så to personbiler kan ikke møtes.
   • Dårlig sikt gjennom undergangen, speil er satt opp som tiltak.
   • Anbefalt fartsgrense er 20 km/t.

2. Mongehamran:

   • Veien fra Kors kirke til Monge går gjennom Mongehamran, hvor veien er inneklemt mellom fjellveggen og jernbanelinjen.
   • Veibredden er ca. 5,5 meter, noe som gjør det vanskelig for to vogntog å møtes.
   • Bebyggelse ligger tett inntil veien.

E136 går gjennom et område med store miljøverdier. Å bygge en ny vei mellom Flatmark og Marstein kan derfor skape konflikter. Når vi vurderer konsekvensene av veibyggingen, har vi sett på følgende temaer:

• Landskap
• Naturmangfold
• Vannmiljø og naturmangfold i vann
• Kulturmiljø
• Friluftsliv
• Naturressurser

Kartene nedenfor viser de viktigste verdiene langs strekningen. Vi vil gjøre vårt beste for å ta vare på disse verdiene når vi utvikler prosjektet videre. En viktig del av arbeidet er å finne løsninger som ivaretar de største verdiene.

Dalføret Romsdalen ligger ved siden av Reinheimen Nasjonalpark og er en del av Romsdalen landskapsvernområde, som har svært store nasjonale verdier. Landskapet er imponerende med fjellsidene, dalbunnen og elva Rauma. Området har også et viktig kulturhistorisk landskap med bygninger, gårdsbruk, geologi, spor etter gamle skred, variert vegetasjon og Raumavassdraget, som er et nasjonalt laksevassdrag.

I forbindelse med planarbeidet har vi gjort ekstra undersøkelser og kartlegging av naturverdier, fremmede arter og truede landformer. Vi har også kartlagt Rauma elv og vurdert både den økologiske og kjemiske tilstanden i elva. Resultatene kan vi se i kartet, som viser at strekningen har flere områder med svært store naturverdier.

Dalføret har mange kulturhistoriske spor. Det mest kjente kulturminnet er Kors middelalderkirkegård, som viser at Flatmark og Skiri har hatt en viktig posisjon i dalføret. Det er funnet gjenstander fra menneskelig aktivitet som går helt tilbake til steinalderen i området.

Dalbunnen har vært påvirket av ras og flom, og Kjerkjeura og de store rassteinene viser hvordan naturkreftene har påvirket landskapet og bruken av det.

Det er registrert fire generasjoner veier gjennom dalen: hulvegen fra 1500-tallet, kjerrevegen fra 1700-tallet, chausseen fra 1869, og dagens E136 bygd i 1920-23. Disse veiene gir innsikt i hvordan ferdselen har utviklet seg i det krevende landskapet.

I tillegg er det flere områder med krigsminner fra 2. verdenskrig, med rester etter ammunisjonslager, bunkere, skyttergraver og veianlegg.

De største verdiene for friluftsliv er knyttet til Rauma elv, hvor det er muligheter for fiske og bading.

Beboerne på Nordre Flatmark gård tar vare på området og tilrettelegger for besøkende og overnattingsgjester som del av gårdsturismen. De arrangerer også gudstjenester og konserter på kirkegården. Turer oppom ura er en del av opplevelsen.

Nordre Flatmark gård ligger nær Kors gamle kirkegård, som er vernet etter Kulturminneloven. Kirkegården ligger i et skjermet landskapsrom nord for Kjerkjeura.

Kampesteinene på Skiri mellom E136 og Rauma er svært godt egnet for buldring (klatring uten tau). Området har flatt terreng og steiner av god kvalitet, og er det best tilrettelagte buldrefeltet i Romsdalen. Det brukes mye av buldrere fra regionen og har nasjonal interesse.

Ved Mongehamran går det en tursti opp fjellet til Mongevatnet, og ved Marstein er det en lysløype nær bebyggelsen.

Strekningen har flere områder med dyrket mark og noen områder med beitemark. Alle områder med dyrket mark har stor verdi.

Elva Rauma har også stor verdi som fiskeområde.

Hvert år besøker nærmere 1 million turister Romsdalen. De største turistattraksjonene er Nasjonal turistvei Trollstigen, Trollveggen, Romsdalseggen med Romsdalsgondolen og Raumabanen.

På E136 dobler trafikkmengden seg fra rundt 2000 til over 4000 kjøretøy per døgn i sommerhalvåret. Prosjektet vil vurdere behov for tiltak for å tilrettelegge for turisttrafikken på strekningen Flatmark-Marstein, spesielt ved å lage trygge stoppesteder utenfor veibanen.

De ulike løsningene vi har vurdert, er sammenlignet i en egen utredning. Her har vi sett på hvor store miljøkonflikter de ulike løsningene kan gi. Vi har også vurdert hvor godt løsningene oppfyller målene våre, som å få mest mulig vei for pengene, bruke minst mulig areal, slippe ut minst mulig klimagasser, og samtidig sørge for god trafikksikkerhet, framkommelighet og forutsigbarhet.

Vi har bestemt oss for å gå videre med en løsning der vi bruker mest mulig av den veien og infrastrukturen som allerede finnes når vi planlegger ny vei. På strekningen mellom Monge og Marstein vurderer vi to alternativer: Ett der vi forbedrer dagens vei, og ett der vi bygger en ny vei bak Marstein.

Vi skal bestemme endelig veibredde senere i prosessen.

Du kan lese hele utredningen her

Rauma kommunestyre har enstemmig fastsatt planprogram for detaljregulering for E136 Flatmark – Monge – Marstein. Vedtaket, gjort 14. november 2024, innebærer videre utredning av to hovedkonsepter. 

Her finner du planprogrammet i sin helhet