Bli kjent med planen

Planen er vurdert opp mot forskrift om konsekvensutredninger. Det er vurdert at tiltaket er utredningspliktig etter §§ 6b) og 8a) i forskriften. 

Planprogrammet ble fastsatt av by- og stedsutviklingsutvalget i Kristiansand kommune 16. september 2021.

Du finner lenke til planprogrammet her.

Her viser vi planforslaget med konsekvensutredning med tilhørende tekst for dagsonene Vige, Dalane og Grauthelleren. 

Planområdet strekker seg fra Vige i øst til Grauthelleren i vest. Siden Ytre ringvei skal bygges i tunnel, befinner store deler av planområdet seg under bakken, men omfatter også dagsoner i Vige, Dalane og Grauthelleren. I tillegg omfatter planen et areal vest i Mjåvann industriområde. Dette arealet kan brukes til disponering av overskuddsmasser.

I øst starter reguleringsplanen i Vige. Her vil E18 Ytre ringvei kobles til eksisterende E18 i et nytt kryss. Ytre ringvei vil gå over dagens E18 og sykkelekspressvei på en bro. I Vigebukta vil veien bli bygget på en fylling i sjøen. Øst- og vestgående felt vil være adskilt.

Vige havnevei legges om og bygges på bakkenivå, og vil krysse under Ytre ringvei. Det vil bli bygget to rundkjøringer som kobler sammen Ytre ringvei, eksisterende E18 og lokalveien. Tilgang til berørte næringseiendommer vil bli ivaretatt. Tunnelåpninger skal bygges i den østvendte skråningen nedenfor Erlings Skakkes vei.

Veisystemet i Vige er dimensjonert for fremtidig nivå for stormflo. Derfor er de nye veiene lagt høyere enn de gamle. Dette gjør at flere innkjørsler til næringseiendommer må endres.

Langs Vige havnevei og vannkanten i Vigebukta skal det bygges gang- og sykkelvei. Den eksisterende sykkelekspressveien vil ikke bli påvirket av Ytre ringvei på permanent basis, men vil bli lagt om midlertidig under byggingen av Vigebrua.

En ny rundkjøring nord i krysset gjør at dagens energistasjon må fjernes.

Ny adkomst til Norcem sin silostasjon vil bli etablert fra Vige havnevei, vest for den nye rundkjøringen.

Vest for det nye krysset er tunnelåpningen plassert i en bergskjæring på begge sider. Mellom tunnelåpningen og Erling Skakkes vei skal det settes opp en støyskjerm for å redusere støy fra veianlegget.

I Vige berører reguleringsplanen fire boligeiendommer som skal rives: Vigeveien 32 og Erling Skakkes vei 7, 9 og 11.

Ytre ringvei blir i hovedsak bygget som tunnel i fjell. Tunnelen starter ved Vige i øst og Grauthelleren i vest.

Det planlagte anlegget består av to parallelle tunneler – én for hver kjøreretning. Hver tunnel får to kjørefelt, til sammen 10,5 meter bred (profil T10,5 i Statens vegvesens håndbok N100).

For å få nok fjell over tunnelen, blir det enkelte steder en stigning på opptil 5 prosent (1:20). Det dypeste punktet er under Otra, der tunnelen ligger cirka 75 meter under bakken.

Tegningen under viser tunnelens lengdeprofil under bakken. Høydeforskjellene er gjort tydeligere ved å forstørre høyderetningen i illustrasjonen.

Riksvei 9 Setesdalsveien går gjennom Dalane. Under Dalane skal det bygges et kryss i tunnelen, med ramper som går opp til riksvei 9. Dette skal koble riksvei 9 sammen med Ytre ringvei. Det blir en tunnelrampe for hver kjøreretning, og hver rampe ender i en ny rundkjøring på riksvei 9.

Boligområdet i Dalane knyttes til veisystemet gjennom en ny rundkjøring, som plasseres der dagens T-kryss er. Den gamle støyvollen blir byttet ut med en ny støyskjerm langs riksvei 9.

Gang- og sykkelveien langs riksvei 9 blir lagt om i forbindelse med de nye rundkjøringene. Det blir lagt til rette for at gående og syklende kan krysse veien i samme plan som rundkjøringenes armer.

Bygningen Dalheim (det gamle gartneriet) må rives for å få plass til den sørlige rundkjøringen og tilhørende områder langs riksvei 9.

Grimsbekken må delvis legges om. I den forbindelse foreslås det å utforme områdene rundt slik at vannet renner saktere og flomtopper dempes ved små og mellomstore flommer.

Siden tunnelen krysser under Otra og har krav om maks fem prosent stigning, må krysset i Dalane plasseres i tunnel. Krysset er utformet som et halvt kløverbladkryss.

Tunnelåpningene er plassert på vestsiden av dalen for å unngå å krysse jernbanen. For å sikre nok kapasitet på riksvei 9 og tilførselstunnelene til Ytre ringvei, er det planlagt to rundkjøringer. Å bygge kun én rundkjøring, som foreslått i kommunedelplanen, vil ikke gi nok kapasitet.

Den nordre rundkjøringen kobler sammen riksvei 9 med Ytre ringveis nordlige tunnelløp, og den søndre rundkjøringen med det søndre løpet. Rundkjøringene er plassert et stykke fra tunnelåpningene for å sikre god sikt når man kjører ut fra tunnelen.

Les mer om veien i Fagrapport Infrastruktur.

Ytre ringvei kobles til Grauthellerkrysset, som åpnet i juni 2023 som en del av prosjektet E39 Kristiansand vest – Mandal øst. Grensen mellom prosjektene går omtrent 100 meter fra tunnelåpningene i Grauthelleren.

Tunnelåpningen ved Grauthelleren er i denne planen flyttet nærmere krysset sammenlignet med løsningen foreslått i kommunedelplanen og reguleringsplanen for E39 Kristiansand vest – Søgne øst. Dette betyr at det omkringliggende terrenget blir mindre påvirket av veien, fordi den delen av veien som må sprenges ut blir kortere.

Oppstarten av prosjektet er ikke bestemt ennå, men bygge- og anleggsfasen vil trolig vare i omtrent 4,5 - 5 år. Arbeidet vil hovedsakelig bestå av følgende aktiviteter:

• Opprettelse av riggområder og startpunkter for tunneldriving.
• Riving av noen bygninger og installasjoner, etablering av ny infrastruktur og installasjoner og forberedelser for veifylling i Vigebukta.
• Arbeid med konstruksjoner og veianlegg.
• Tunneldriving og sikring av fjell.
• Transport av masser.
• Innredningsarbeid, veioppbygging og bygging av infrastruktur inne i tunnelen.

Det skal bygges to tunneler mellom Vige og Grauthelleren, samt tilførselstunneler til Dalane ved boring og sprengning. Tilførselstunnelene i Dalane vil bli bygget fra innsiden og ut, slik at overskuddsmasser kan transporteres gjennom tunnelen i stedet for på veiene i Dalane.

Les mer om dette i Fagrapport anleggsgjennomføring.

Støyende aktiviteter under byggefasen, som vil merkes av omgivelsene, vil i hovedsak være knyttet til graving, sprenging og massetransport i dagsonene i Vige, Dalane og ved Grauthelleren.

Hovedaktiviteten under byggeperioden vil være tunneldriving, og dette vil i liten grad merkes av omgivelsene. Støyberegninger for byggefasen viser forventet støy for en typisk arbeidsdag med høy byggeaktivitet. Beregningene viser at støynivåene kan overstige grenseverdiene ved boliger nær anleggsområdet, hvis det ikke gjennomføres støyskjermingstiltak.

Derfor er det satt krav til å skjerme boligene for støy også under byggefasen. Planforslaget inkluderer støyskjermer mot boligområdene i Erling Skakkes vei og Dalane, som skal beskytte mot støy etter at veien er åpnet. Disse kan bli etablert tidlig for å skjerme mot støy under byggefasen. Det bør utføres støyberegninger av forventet byggeaktivitet når det endelige arbeidsopplegget er avklart i senere prosjektfase.

Sprengning av tunnelen vil medføre vibrasjoner. Der tunnelen bygges tett under bebyggelse, er det risiko for skader på bygninger hvis det ikke tas nødvendige hensyn. Før bygging skal det utarbeides vibrasjonsgrenseverdier for sprengning, og bygninger skal inspiseres. Under bebygde områder skal det tas hensyn til vibrasjoner. Dette gjelder området fra Vige til Presteheia, Sødal, Eg, Dalane og ved Hellemyr.

Les mer om dette i Fagrapport støy i anleggsfasen og Fagrapport ingeniørgeologi.

Hovedaktivitetene i byggeprosjektet skal foregå enten på områder regulert til samferdsel eller på midlertidige bygge- og anleggsområder.

De midlertidige områdene ligger i dagsonene i Vige, Dalane, Grauthelleren, og på områdene for massedisponering vest for Grauthelleren. Disse områdene kan brukes til anleggsdrift, inkludert bygging av anleggsveier, midlertidig lagring av jord- og steinmasser, og riving av bygninger innenfor anleggsområdet.

Det er også tillatt å ha midlertidige bassenger for vannhåndtering og rensing. Avrenning fra de midlertidige områdene skal minimeres.

I henhold til rekkefølgebestemmelsene skal de midlertidige bygge- og anleggsområdene tilbakeføres til eier og/eller settes i stand senest ett år etter at veianlegget er åpnet for trafikk.

Det er behov for riggområder i alle de tre dagsonene. Riggområdene kan brukes til anleggskontorer, mellomlagring av masser, lagerplass, verksted og parkering. I Vige kan de fleste nødvendige funksjoner for tunneldrivingen plasseres utenfor tunnelportalen, spesielt i området som i dag brukes som betongblandeverk. I Dalane er gartneritomten ved søndre rundkjøring identifisert som hovedriggområde. Et mindre riggområde ved nordre rundkjøring kan også brukes ved behov. På Grauthelleren vil det primære riggområdet for tunneldrivingen være i dagsonen ved tunnelportalen.

Prosjektet består mest av tunnel, og det gir et stort overskudd av stein. Utbyggingen av E18 Ytre ringvei vil gi omtrent 2,7 millioner kubikkmeter stein, tilsvarende rundt 270 000 lastebillass.

Vi har vurdert flere steder for å ta imot steinen. Målet er å frakte steinen så kort som mulig for å redusere klimagassutslipp. Noe av steinen fra tunnelen er så god at den kan brukes til å bygge veien.

Transport av stein:
All stein fra tunnelen skal fraktes ut i begge ender: 

• Øst: Vigebukta
• Vest: Mjåvann via Grauthelleren

Stein fra tilførselstunnelene i Dalane skal fraktes gjennom hovedtunnelen og ut ved Grauthelleren eller Vige.

Endringer i planen:
Den største endringen etter høringen gjelder hvordan overskuddsstein skal brukes. Statsforvalteren og NVE hadde innsigelser, og planen er derfor endret.

Ny løsning:
•    Overskuddsstein skal delvis plasseres i området Mjåvann vest.
•    Resten skal brukes til utfylling for havneformål i Kongsgård/Vige-området.
•    Tidligere foreslåtte områder ved Øygardsvatnet og Grauthellerheia er tatt ut av planen.

Ytre ringvei vil i stor grad avlaste dagens veinett, spesielt gjennom sentrum hvor trafikken reduseres betydelig. Fylkesvei 482 mot Mosby og fylkesvei 478 mot Vennesla vil også få en betydelig avlastning. Trafikken på disse veiene vil i stor grad flyttes over til riksvei 9 nord for krysset i Dalane og videre ut på Ytre ringvei. Sør for krysset mellom riksvei 9 og Ytre ringvei vil trafikken langs riksveien reduseres.

Kartet over viser beregnet trafikk (ÅDT) for både lette og tunge kjøretøy i år 2050. Nullalternativet viser beregnede fremtidige trafikktall dersom Ytre ringvei ikke bygges. ÅDT står for årsdøgntrafikk og er et mål på gjennomsnittlig daglig trafikkmengde (antall kjøretøy) som passerer på en gitt strekning.

Ytre ringvei vil delvis finansieres med bompenger. Det vil være to bomstasjoner: én på strekningen mellom Vige og Dalane, og én mellom Dalane og Grauthelleren.

Med utbygging av Ytre ringvei vil andelen tungtrafikk gjennom sentrum reduseres drastisk. ÅDT-tall for eksisterende E18/E39 mellom Vige og Grauthelleren viser at antall tunge kjøretøy vil reduseres med 60 til 70 prosent fra dagens nivå. Riksvei 9 vil få færre tunge kjøretøy sør for Dalane, men flere på den nordlige delen av strekningen. Utenom sentrum vil Ytre ringvei føre til en liten økning av tungtrafikken på hovedveinettet.

Ytre ringvei vil gi en betydelig reduksjon i reisetid både for reisende via Ytre ringvei og langs dagens vei i rushtiden. Dette oppnås fordi Ytre ringvei vil avlaste dagens vei. Trafikkberegningene viser at Ytre ringvei ikke vil ha kapasitetsproblemer, og reisetiden vil derfor være lik gjennom hele døgnet, uavhengig av rushtid.

Den beregnede reisetiden på Ytre ringvei mellom Grauthelleren og Vige er rundt 6 minutter i begge retninger. Dette er omtrent 3 minutter raskere enn samme strekning på dagens vei (E18/E39) utenom rush. Det er forventet at trafikken vil øke frem mot 2050 og skape betydelige forsinkelser i rush dersom Ytre ringvei ikke bygges. Med fremtidig trafikkvekst er det beregnet at reisetiden på dagens vei gjennom sentrum i rushtiden vil ta opptil 19 minutter dersom Ytre ringvei ikke bygges, og mellom 9 til 11 minutter dersom den blir bygget.

Les mer om dette i Fagrapport trafikale og prissatte konsekvenser.

I kartet under kan du se støysoner med og uten utbygging av Ytre ringvei beregnet for år 2050. 

Ved å dra håndtaket midt i kartet vises støysituasjonen med og uten Ytre ringvei.

Samlet sett vil Ytre ringvei gi en nedgang i støynivået. Endringen i støynivå vil variere avhengig av geografisk lokasjon, men totalt vil den nye veien gi omtrent 2 dB reduksjon i støynivå sammenlignet med uten utbygging.

Omlegging av trafikk til Ytre ringvei vil redusere trafikken på store deler av veinettet i Kristiansand, noe som vil føre til mindre støy. Unntaket er langs riksvei 9 nord for det nye krysset i Dalane, hvor trafikk og støy vil øke noe med utbygging av Ytre ringvei.

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2021) definerer rød og gul støysone for ulike støykilder:

• Rød støysone: Område hvor det ikke bør tillates bygging av støyfølsomme bygninger (som boliger).
• Gul støysone: Område hvor støyfølsom bebyggelse kan tillates dersom tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Støyberegningene inkluderer alle veier som får en vesentlig endring i trafikk som følge av utbygging av Ytre ringvei. Beregningene er utført for både fremtidig utbygget situasjon og uten etablering av Ytre ringvei, med framskrevne trafikktall for år 2050.

Antall støyfølsomme bygninger innenfor gul og rød sone i de to situasjonene er talt opp og sammenlignet. Tabellen under viser antall boenheter i gul og rød sone i nullalternativet og utbygget situasjon.

Planforslaget inkluderer støyskjermingstiltak i Vige og Dalane. Det vil bli satt opp to støyskjermer: én over tunnelportalen i Vige og én ved bebyggelsen mellom rundkjøringene i Dalane.

Basert på støyberegningene foreslås det å sette opp en støyskjerm langs østsiden av Erling Skakkes vei, som skrår nedover langs tomtegrensen til Erling Skakkes vei 15. Støyskjermen vil være 4 meter høy og omtrent 100 meter lang. Utstrekningen vises i illustrasjonen nedenfor.

Støyberegninger viser at det vil ha god effekt å sette opp en støyskjerm langs riksvei 9 i Dalane. Støyskjermen vil strekke seg litt forbi boligene i nord for også å skjerme den eksisterende lekeplassen. Den foreslåtte støyskjermen vil være 4 meter høy og ca. 430 meter lang.

Hvis støyskjerming langs veien ikke er nok for å oppnå anbefalt grenseverdi for støy, bør husstander vurderes for lokale støyskjermingstiltak. Vurdering av slike tiltak gjøres i prosjekteringsfasen, etter at reguleringsplanen er vedtatt.

Det er gjort en vurdering av samlet støy fra Ytre ringvei og fremtidig havnevirksomhet i Kongsgård/Vige. Tidligere støyberegninger viser at støysonene fra havnevirksomheten ikke overlapper med støysonene fra Ytre ringvei ved boligene i Vige. Det må likevel forventes at støy fra begge kilder vil kunne høres, uten at grenseverdiene overskrides.

Les mer om støy i Fagrapport støy, Fagrapport støy – vedlegg 1 - Støysonekart og Fagrapport støy i anleggsfasen.

Nye beregninger viser at store deler av dagens E39/E18 vil ligge i gul og rød sone, slik som i dag. Dette gjelder selv om trafikken reduseres betydelig på denne strekningen ved utbygging av Ytre ringvei. Utbredelsen av sonene er noe større for store deler av strekningen med Ytre ringvei, hovedsakelig fordi trafikken i 2050 er beregnet til å være mye høyere enn dagens trafikk, selv med avlastning fra Ytre ringvei. Fra Kartheia til Grauthelleren viser resultatene at luftkvaliteten bedres betydelig med Ytre ringvei, og området vil kun være i gul sone i stedet for både gul og rød sone som i dag.

Det er gjennomført beregninger av luftforurensning innenfor planområdet etter gjeldende retningslinje T-1520. Ved tunnelportalene i Vige, Dalane og Grauthelleren er det gjort mer detaljerte spredningsberegninger for å vurdere konsekvensene av luftforurensning fra tunnelmunningene.

Luftsonekart for dagens trafikksituasjon viser at store deler av Kristiansand sentrum ligger i gul og rød luftforurensningssone. Luftkvaliteten langs dagens E39/E18 fra Vige til Kartheia ligger i rød sone, mens strekningen fra Kartheia til Grauthelleren ligger i gul sone.

De to tunnelmunningene som er planlagt i Vige vil påvirke luftkvaliteten i området. Noen få boliger vil delvis ligge i rød sone, og for disse vil det bli satt i verk tiltak for å redusere belastningen.

I Dalane viser noen beregninger røde og gule soner rundt tunnelmunningene, men det er ingen boliger eller annen bebyggelse innenfor disse sonene.

Beregninger for Grauthelleren viser at området rundt tunnelmunningen ligger i rød sone, men det er ingen boliger der. Noen boliger på Fidjemoen ligger i gul sone, men terrenget mellom tunnelmunningen og bebyggelsen vil sannsynligvis bidra til å begrense luftforurensningen.

Støyskjermer vil også bidra til å redusere spredningen av svevestøv. Effekten er bedre jo nærmere støyskjermen er plassert forurensningskilden, og effekten øker med høyden på støyskjermen.

Les mer om luftkvalitet i Fagrapport luftkvalitet.

Kanalen mellom Vigebukta og Narviga blir fjernet når vi fyller ut i Vigebukta. En åpen kanal gir ikke god nok vanngjennomstrømning. Derfor foreslår vi en pumpeløsning. Med pumpeløsningen forventer vi ingen varig skade på vannmiljøet.

I de andre vannområdene forventer vi heller ingen varig forringelse av miljøet, så lenge vi gjennomfører avbøtende tiltak. Inngrepene hindrer ikke at miljømålene for vannområdene kan nås.

Les mer om dette i Fagrapport vannmiljø.