Grunnundersøkelsene bekrefter krevende forhold for ny rv. 4 

Funnene viser stort omfang av alunskifer i området der det er mest hensiktsmessig å etablere tunneltraseen mellom Hunndalen og Bråstad. På strekningen Bråstad – Mjøsbrua er det mindre krevende grunnforhold. Resultatet av grunnundersøkelsene blir en svært viktig del av beslutningsgrunnlaget for videre planarbeid og forslag til planprogram.

- Grunnundersøkelsene som er gjennomført i denne innledende fasen, viser at både tunnelen under Gjøvik by og veien videre nordover fra Bråstad er mulig å bygge, og vi har nå nok kunnskap til å kunne forberede forslag til planprogram for høring og politisk behandling av ny rv. 4 i Gjøvik kommune, sier prosjektleder Harald Monsen i Nye Veier.

Det er først og fremst grunnforholdene under Gjøvik by som skaper utfordringer, der nye undersøkelser har avdekket et stort omfang av alunskifer i de mulige tunneltraseene. Bergarten alunskifer regnes som forurenset grunn og kan blant annet forårsake sur avrenning og inneholde tungmetaller, noe som stiller strenge krav til tiltak og oppfølging i anleggsfasen. Utsprengt alunskifer må transporteres til deponi godkjent for slike typer masser. Det nærmeste godkjente deponiet i området er på Heggvin ved Hamar. Alunskifer medfører derfor en økt risiko knyttet til både håndtering, deponering og kostnader.

- Funnene gir økt usikkerhet og begrenser særlig mulighetene for hvor en tunnel kan gå. Dette har betydning både for kostnader, tekniske løsninger og prosjektets beregnede samfunnsnytte. I planprogrammet kommer vi til å beskrive tydelig de utfordrende grunnforholdene som nå er avdekket og hvilke konsekvenser dette kan medføre, sier Monsen. 

Handlingsrommet for hvor det er mulig å legge en tunneltrase er nå sterkt begrenset, men prosjektet har kartlagt noen teknisk gjennomførbare løsninger. Flere andre områder er derimot vurdert som lite eller ikke egnet for tunnelløsninger, enten på grunn av manglende bergoverdekning, stort omfang av alunskifer eller kombinasjoner av disse forholdene. Dette betyr at mulighetene for å optimalisere tunneltrasé er mer begrenset enn tidligere antatt.

- En viktig del av arbeidet blir nå å begrense hvor mye av tunnelen som berører krevende grunnforhold. Vi vurderer også om lokal deponering av masser kan være mulig og forsvarlig. Erfaringer fra andre samferdselsprosjekter med tilsvarende problemstillinger inngår i vurderingsgrunnlaget, både for å finne gode løsninger og for å begrense unødige kostnader og transport, sier Monsen.

Nye Veier har som mål å utvikle vei­prosjekter som gir best mulig samfunnsnytte. I arbeidet med rv. 4 har det derfor vært viktig å se geologiske forhold, tekniske begrensninger og kostnadsrisiko i sammenheng med den nytten prosjektet skal gi for trafikksikkerhet, fremkommelighet og regionsutvikling. Begrensninger i mulige tunneltraseer og utfordringer knyttet til grunnforhold påvirker de samfunnsøkonomiske beregningene. Fremover vil det være nødvendig å se grundig på mulige nedskaleringer for å sikre at hensikten med den nye veien kan oppnås innenfor gjeldende rammer.

- Så snart relevante og realistiske alternativer er avklart, kan Nye Veier gå videre med den offentlige planleggingen av prosjektet. Dette vil starte med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet for strekningen. Planprogrammet vil beskrive planprosessen med frister, opplegget for medvirkning og hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger, sier Monsen. 

Dagens vei er 20 kilometer lang og har to kjørefelt uten midtdeler. Det kjører mellom 12 000 og 16 000 kjøretøy per døgn på denne strekningen, og trafikken forventes å øke i fremtiden.