Beskrivelse av prosjektet
Her finner du en oppsummering av planene for prosjektet, med tilhørende kartutsnitt og illustrasjoner. Du kan også lese om hvordan det er tenkt rundt klima og miljø, natur, kulturarv, matjord og støy.
Strekningen er 24 kilometer lang, hvorav 8 kilometer går gjennom Lyngdal og 16 kilometer gjennom Kvinesdal. Vi planlegger å bruke mer av eksisterende vei for å skåne klima og miljø. Omtrent en fjerdedel av veien skal gjenbrukes, særlig fra Dyblemyra til Rørdal og gjennom Vatlandstunnelen.
Ny E39 kobles til dagens E39 ved Røyskår og Oppofte. Det blir planskilte kryss på Oppofte og Frøytland, og en ny tunnel fra Frøytland til Øyesletta. Det bygges også en ny vei mellom Smeåsen og Dragedalen, som kobles til E39 ved Oppofte. Kryssområdet på Oppofte bygges om.
Veianlegget får tre toløpstunneler, en firefelts bru over Fedafjorden og Møska, og en seksfelts bru over Frøitlandsfossen. Flere mindre bruer skal også bygges.
Planen inkluderer viltoverganger, masselagringsområder, mulighet for nydyrking, støyvoller og omlegging av noen bekker. Alt skal bygges etter gjeldende lover, Statens vegvesens håndbøker og egne oppfølgingsplaner for estetikk, matjord og miljø.
Trykk på kartet under for et detaljert, interaktivt reguleringsplankart:
Les om:
Veistandard
- Motorvei med fire felt og midtdeler.
- Fartsgrensen på motorveien blir 110 km/t.
- Veien blir 20 meter bred, utenom rekkverkene på sidene.
- Det blir ingen avkjørsler direkte ut på veien.
- Kryssene blir planskilte, med egne ramper for av- og påkjøring, og egne felt for å endre fart.
- Fra E39 til Øyesletta blir det en ny vei med to felt og fartsgrense 80 km/t.
Visuell framstilling av planen
Bru over Møska
Den første delen av veien går på ny bru over elva Møska og dagens E39. Brua blir omtrent 180 meter lang, og det skal være støyskjerming på brua. Under brua blir det plass slik at dyr kan komme trygt forbi.
Høylandsdalen
Den nye veien skal gå på vestsiden av dalen mot Høyland. Noe av overskuddsmassene fra arbeidet i Høylandsdalen skal brukes til å lage støyvoller langs veien. Dette vil dempe støyen fra trafikken, skjerme området, gjøre at massene ikke må fraktes så langt, og føre til at det blir mindre behov for store lagre av overskuddsmasser.
Høylandsdalen faunapassasje
Det er gjort undersøkelser for å finne ut hvor mange dyr som finnes i området. Resultatene viser at det trengs to viltoverganger på strekningen fra Røyskår til Iddelandsvatnet. Den første viltovergangen skal ligge i starten av Høylandsdalen.
Faunapassasje ved Lyngåsen
Den andre viltovergangen skal ligge lengst nord i dalen ved Lyngåsen. Viltovergangene er laget slik at dyrene lett kan komme til og har god oversikt når de krysser. Flere av de lokale veiene i området blir lagt om. Det skal også bygges anleggsveier, og disse vil senere kunne brukes av grunneierne og som vei til Vintland når anleggsarbeidet er ferdig.
Iddelandsvatnet
Den nye E39 går ut av Høylandsdalen, og fra Lyngåsen vil veien ligge høyere opp i terrenget, parallelt med dagens E39.
Dyblemyra
Ved kanten av Dyblemyra skal det lages et område for å lagre overskuddsjord. Dette området kan senere brukes til landbruk. Vannet som renner av fra jordlagrene skal samles opp og renses i et eget basseng. Fra Dyblemyra svinger den nye E39 ned mot dagens E39, og følger samme vei forbi Tjomsland og Fidjeland.
Tjomsland - Fidjeland
Mellom Tjomsland og Fidjeland skal den nye veien gjenbruke dagens E39 i omtrent 5,6 kilometer, også gjennom Vatlandstunnelen. Det gamle krysset mellom E39 og fylkesveien i Dragedalen på Tjomsland skal fjernes. I stedet blir det bygget en ny vei over den nye E39, som kobler Dragedalen til dagens E39 ved Dyblemyra. Noen bekker må legges om. Langs deler av veien skal overskuddsmasser brukes til å lage støyvoller.
Håland - Rørdal
Når den nye E39 blir bredere, må lokalveien Dragedalen flyttes litt sørover. Undergangen under dagens E39 på Fidjeland skal byttes ut med en ny. Fyllingen fra Dragedalen skal lages med en slak skråning ned mot jordene på Steggan, slik at skråningen kan brukes til jordbruk. På den siste, smale delen mot Vatlandstunnelen må Hålandsbekken flyttes fordi den kommer i konflikt med den nye veien. De store rørene under dagens E39 rett utenfor tunnelen skal byttes ut, og bekken skal legges sør for veiene, ned mot Steggan. Rørdalsbekken, som i dag går i rør, skal åpnes opp. Dette vil gjøre det lettere for fisk å vandre.
Vatlandstunnelen
Den gamle Vatlandstunnelen skal brukes for trafikk som skal vestover på den nye E39. Det skal bygges en ny tunnel sør for den gamle, for trafikk som skal østover, på siden mot Rørdal og Dragedalen.
Avkom
Fra Vatlandstunnelen til Oppofte skal den nye E39 gå i en ny trasé. Ved Avkom blir det laget en ny vei som kobler dagens E39 til fylkesveien i Dragedalen. Under den nye E39-brua blir det en åpning slik at dyr kan krysse trygt. Det skal også lages parkeringsplasser som kan brukes av folk som vil ut på tur.
Oppofte
På Oppofte skal det bygges et nytt kryss i to etasjer ved dagens kryss og næringsområde, med tilkobling til dagens E39. Krysset er laget for å gjøre minst mulig inngrep i området rundt Indretjønn og for å unngå høye skjæringer. Det skal også lages en ny rundkjøring i dagens kryssområde, som kobles til den nye E39. Det nye lokalveisystemet vil ha en rundkjøring med veier til det nye E39-krysset, Teistedalstunnelen, Gjervollstadveien og lokalvei mot Dragedalen. Mellom rundkjøringene blir det busslommer på begge sider av veien og en parkeringsplass for de som reiser kollektivt. De små bekkene som renner til Indretjønn skal legges om.
Kryssing over Fedafjorden
Den nye brua over Fedafjorden skal bygges omtrent 700 meter lenger inn i fjorden enn dagens bru, mellom Espedalstunnelen i sør og Skarpneset (Refstiheitunnelen) i nord. Brua blir cirka 500 meter lang. Det er vurdert både nettverksbuebru og hengebru, men hvilken type bru det blir, bestemmes senere i prosjektet.
Fra Fedafjorden går den nye E39 inn i Refstiheitunnelen, og tunnelen kommer ut på Frøytland.
Frøytland sør
Her bygges tunnelåpninger for den nye E39 og en ny vei til Øyesletta. Overskuddsmasse fra byggingen brukes blant annet til å lage støyvoller langs deler av veien.
Frøytland
Her bygges et nytt planfritt kryss, med veier som kobler seg til det lokale veinettet. Det skal være busslommer langs påkjøringsrampene til den nye E39 i begge retninger. Langs veien til Øyesletta blir det en parkeringsplass for de som reiser kollektivt, og veien kobles til Høylandsveien. Eksisterende bekker blir lagt om, og det gjøres tiltak for å hindre problemer ved flom.
Øyesletta
Det skal bygges en ny vei fra Frøytland til Øyesletta. Veien kobles til fylkesvei 465 i en ny rundkjøring. Kleivsbekken blir lagt om et lite stykke inne på det området hvor det allerede er næringsvirksomhet.
Frøytland nord
Fra Frøytland krysser den nye E39 Frøitlandsfossen, og under brua blir det en egen passasje for dyr.
Viltovergang ved Akseldalen
Mellom Frøitlandsfossen og Lonetona bygges det også en egen overgang for dyr ved Akseldalen.
Lonetona
E39 går videre gjennom et naturområde mot Store Meland. På denne strekningen er det planlagt flere overganger for dyr. Bruene på hver side av Lonetona gjør det lett for dyr å krysse veien på forskjellige høyder i terrenget.
Store Meland
Melandsveien blir lagt om enkelte steder forbi Store Meland og fram til kommunegrensen. Der veien skal gå i en kulvert (en slags tunnel) under den nye E39, kan også dyr bruke kulverten for å komme trygt over. Planen slutter ved kommunegrensen til Flekkefjord, der veien kobles til den planlagte E39 videre mot Lyngdal vest-Ålgård.
Klima og miljø
Å bygge motorvei påvirker både klima og natur. Vi har planlagt prosjektet etter en fast rekkefølge for å ta vare på naturen, for eksempel ved å legge veien og andre tiltak unna vann og viktige naturområder. Hvis det ikke er mulig å unngå skade, har vi lagt inn tiltak for å begrense skadene, reparere naturen og kompensere for det som ikke kan repareres. Dette er tatt med i kartene og reglene for prosjektet.
Vi har regnet ut hvor mye klimagasser som slippes ut når vi bygger veien og tar i bruk områder. Å bygge på myr gir spesielt store utslipp, så vi har jobbet for å bruke minst mulig myr. Vi har også valgt å bruke eksisterende vei der det er mulig, for å slippe å bygge i urørt natur og dermed redusere utslippene. Vi har forsøkt å unngå vann og myrområder så langt det lar seg gjøre.
Hvis vi må krysse bekker og elver, skal vi sørge for at fisk og andre dyr som lever i vann fortsatt kan være der. Bekker og elver skal være åpne, og vi skal ta vare på og plante ny vegetasjon langs kantene der vi må gjøre inngrep.
Les mer her:
Kulturarv
Vi har brukt informasjon fra Riksantikvarens database Askeladden og fra prosjektet «Arkeologi på nye veier» når vi har planlagt veien.
Noen kulturminner vil bli påvirket av veiprosjektet. For noen av dem må vi søke om lov til å gjøre inngrep, mens andre kan beskyttes under byggingen slik at de blir bevart helt eller delvis.
Vilt og naturmiljø
Det er flere steder langs veien hvor dyr vanligvis krysser området. For å hjelpe dyrene å komme trygt over eller under veien, bygger vi egne overganger og underganger på anbefalte steder. Vi setter også opp gjerder langs hele veien for å lede dyrene til trygge kryssingspunkter.
Vi har planlagt fem spesielle steder der dyr kan krysse veien – tre over den nye E39 og to under. I tillegg kan dyr krysse over tre tunneler, under to bruer og gjennom syv små underganger med lite trafikk.
Vi har fulgt en fast rekkefølge for å ta vare på naturen: først prøver vi å unngå skade, deretter begrense skade, og til slutt reparere eller kompensere for skader som ikke kan unngås. Skadene på naturen er begrenset så mye som mulig.
Les mer her:
Matjord og landbruk
Vi har laget planer for hvordan matjord skal håndteres når vi bygger veien. Planene gir råd om hvordan vi skal ta vare på matjorden under arbeidet. Matjord som blir tatt i bruk for veien, skal brukes igjen for å lage nye jordbruksområder.
Les mer her:
Støy og trafikk
Den nye veien vil føre til mer støy noen steder. Mellom Dyblevannet og Frøytland blir det mer støy fordi det kommer mer trafikk og fartsgrensen blir høyere.
For å redusere støyen, skal vi sette opp støyskjermer langs veien gjennom Høylandsdalen, og ved Fidjeland, Håland og Frøytland. Hvis disse skjermene ikke er nok til å holde støyen under anbefalt nivå, vil vi vurdere å gjøre ekstra tiltak for de husene som blir mest berørt.
Les mer her:
- Temarapport støy til KU
- Fagrapport støy
- Støykart
- Temarapport luftkvalitet
- Luftsonekart
- Fagrapport trafikk og prissatte konsekvenser
Slik påvirker veiprosjektet vann og bekker
Den nye veien vil ikke påvirke offentlige drikkevannskilder eller drikkevannsanlegg direkte. Det er langt fra veien til drikkevannskilden for Feda vannverk, så det er liten risiko for påvirkning. Vi skal senere undersøke om private drikkevannsanlegg kan bli berørt.
Når vi bygger veien, må vi gjøre permanente inngrep i noen bekker og vann. Dette gjelder spesielt Tjomslandsbekken og Hålandsbekken i Lyngdal kommune. I Kvinesdal kommune må vi legge om Kleivsbekken ved Øyesletta og to bekker ved Store Meland. Flere bekker nordvest for Fedafjorden vil også bli berørt.
På kort sikt vil byggingen føre til midlertidig forurensning og dårligere forhold i noen bekker. Vi planlegger tiltak som skal ta hensyn til naturen, slik at forholdene i bekkene kan bli bedre på sikt. For eksempel vil vi gjøre det lettere for fisk og dyr å bevege seg, og vi vil plante mer vegetasjon langs bekkene. Målet er at naturen skal bli bedre enn den er i dag.
Anleggsgjennomføring
Det er ikke bestemt når byggingen starter, men det vil ta omtrent fire år å bygge veien når vi først starter. Byggearbeidet består av fire hoveddeler:
- Forberedende arbeider
- Grunnarbeider
- Bygging av konstruksjoner og infrastruktur
- Etterarbeid
De viktigste aktivitetene skjer enten på selve veianlegget eller på midlertidige områder som er satt av til bygging. Disse midlertidige områdene brukes til rigg, anleggsdrift og lagring av jord og stein. Områdene er valgt ut fra terrenget, og noen steder er de utvidet nær kryss, fjordkryssing, vann, boliger og områder med rasfare. Når byggingen er ferdig, skal disse områdene ikke lenger brukes til anlegg, og kommunen får beskjed om dette. Områdene skal senest være tilbakeført ett år etter at veien er ferdig. Du kan lese mer om dette i planbeskrivelsen for Lyngdal og Kvinesdal kommuner.
Under byggingen kan det komme partikler ut i vannet. Derfor har vi satt av egne områder for tiltak som skal redusere dette, slik at vannet blir rent igjen etter at byggingen er ferdig.
Masselagring
Fordi det er mye fjell og mange tunneler, får vi mye overskudd av jord og stein. Vi har prøvd å finne lagringsplasser nær der dette masseoverskuddet oppstår. Det er foreslått fem lagringsområder i Lyngdal og åtte i Kvinesdal. Noe av massene brukes til å bygge veien og til å lage voller som demper støy.
Ved Dyblevannet legges masselageret i utkanten av myrområdene, og det skal bygges renseanlegg for å beskytte Dyblevannet, som er en del av det verna Lyngdalvassdraget. Ved Oppofte skal det fylles ut i Indretjønn, og det skal lages åpne vannflater og forbedres bekker i kryssområdet for å kompensere for inngrepene.
