Samfunnsbygger med trompet

– Jeg er jo med å bygge samfunnet, det vil si den infrastrukturen som binder landet sammen. Det må da være meningsfylt arbeid.

– Du har kanskje hørt nedlatende ytringer om at du «bare» bygger vei?

– Jo da, men slikt bryr jeg meg ikke om. Som NTNU-ingeniør i konstruksjonsteknikk, med master i ledelse og teknologi, kunne jeg sikkert bygd kjedelige firkanthus i fleng. Men veibygging er mye artigere og mer variert. Ingen veier er like når det gjelder geografi, topografi, grunnforhold og ulike former for prosjektgjennomføring.

– Hva førte deg til Nye Veier?

– Jeg var flere år i Reinertsen før jeg begynte i Nye Veier. Først i Reinertsen Entreprise, deretter i engineering – hele tida med veibygging. Vi hadde krevende prosjekter med kompliserte sluttoppgjør. Etter hvert var det fristende å gå til en innovativ byggherre som ville fornye og forbedre norsk veibygging, og dermed bidra til å endre anleggsbransjen, noe jeg mener er absolutt nødvendig. Da muligheten hos Nye Veier dukket opp, var det ikke så mye å tenke på.

– Har jobbskiftet innfridd?

– Absolutt. I Nye Veier får jeg brukt alt jeg kan, og hver dag er det noe nytt å lære. Kvål– Melhus-prosjektet passer meg dessuten ekstra godt fordi kontraktssamarbeidet er basert på IPL, integrert prosjektleveranse. Med den modellen har vi store muligheter for å påvirke norsk veibygging i positiv retning.

– Nok å gjøre med andre ord?

– I meste laget akkurat nå, ikke minst på møtefronten. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til samboer og nytt hus i Trondheim. Men min gamle hobby, trompeten, må dyrkes uansett. Og Ranheim Musikkforening svikter jeg aldri!