Lager gytegroper for sjøørret
Typiske sjøørreter er sølvblanke, lubne og har mange prikker på hele kroppen. (Foto: Gunnbjørn Bremset)
– Høybybekken ble alvorlig skadd av den forrige E6-utbyggingen. I 30 år nå har den ligget i ei fylling med sprengstein på nedsida av veien, forteller Grim Rønsberg, prosjektsjef for ny E6 Ranheim—Værnes.
– Ikke nok med det: Fra steinfyllinga og opp til kulverten under dagens E6 er det et drøyt høydesprang som er over evne selv for en langstrakt sjøørret.
Gjør opp for gamle synder
Dermed har det vært utilgjengelig for sjøørreten, det 250 meter lange bekkeløpet fra E6-en opp til fossen som danner et naturlig og absolutt hinder. Sammen med entreprenører og rådgivere skal prosjektsjef Rønsberg nå rette opp igjen feilene fra fortida. Om et par år kan den slanke, sølvblanke vandrerfisken igjen komme trygt fram til gode gyteplasser i Høybybekken.
Flere svinger
Prislappen blir fort opp mot ti millioner når Nye Veier nå skal bygge og innrede et nytt og bedre bekkeløp. Eller som hovedentreprenør Acciona sine rådgivere kaller det: en semi-naturlig bekk. Ikke bare skal den bli like god som den opprinnelige, den skal bli bedre. Svingene i nedre del av bekken bli flere og krappere. Det får vannet til å renne langsommere, noe sjøørreten vet å sette pris på. Et overløp skal også på plass for å hindre vår- og høstflommene i å herje fritt i bekkeleiet.
Perioder med lite nedbør byr også på problemer, slik bekken ser ut i dag. Det meste av bekken nedenfor E6 ligger på fyllmasser fra tidligere veiprosjekter. Her kan vannet i dag gradvis synke ned i grunnen. Derfor skal bunnen i det nye bekkeløpet tettes med duk eller finmasser.
Kulverten som leder vannet fra Høybybekken under dagens E6, skal bygges om slik at sjøørreten skal greie å komme seg videre oppover til gytegropene i sin barndoms bekk.
Gytegrus
Fra E6 og opp til fossen skal det etableres egne områder innredet for gyting og oppvekst. Gytegrus skal legges ut på steder der vannet flyter stille nok til at det ikke tar med seg grusen. Naturlige kulper egner seg godt i så måte. Det er også aktuelt å legge ut store steiner i bekken og etablere nye kulper på den måten. Skjule- og hvileplasser bør fisken også få i det nyrestaurerte bekkeleiet. Det anbefaler Multiconsult, som i fjor laget en rapport med forslag til hvordan Nye Veier kan nå målet om å gjenopprette og opprettholde Høybybekkens funksjon som gyte- og oppvekstområde for sjøørret, som det heter.
Miljømål
Å reetablere arter, økosystemer og matjord som blir berørt av veibyggingen, er et mål i alle prosjektene til Nye Veier. Sjøørreten i Høybybekken er intet unntak. Ettersom den nye firefelts E6-en skal krysse bekken, ja, så er det et obligatorisk mål for Nye Veiers at sjøørreten skal kunne fortsette å leve sitt liv slik den gjorde før arbeidet med nyveien startet. Men i Høybybekken går Nye Veier et skritt lenger. Her reparerer de også skadene bekken ble påført under den forrige E6-utbyggingen for 30 års siden, lenge før Nye Veier var påtenkt.
Prosjektsjef Grim Rønsberg regner med å kunne starte arbeidet med å restaurere bekken i løpet av året eller neste år.
– Først skal vi gjennomføre miljøundersøkelser i Homla, elva som Høybybekken renner ut i. Så skal Fylkesmannen godkjenne planene. Når det er i orden, begynner vi å anlegge svinger og gytegroper i Høybybekken.
– Har du fisket sjøørret?
– Jeg har prøvd, ja, men uten å få den på kroken, innrømmer Rønsberg. Brunørret, derimot, sjøørretens bofaste brødre og søstre, har han tatt mange av.
– Det er dem vi har mest av hjemme i Selbu.
Ikke ulikt en plan for et parkanlegg. Slik ser den restaurerte Høybybekken ut på tegnebrettet. Mer sjøørret-vennlig enn noen gang, skal vi tro Nye Veiers rådgivere i Multiconsult.
FAKTABOKS: Sjøørret
All ørret starter livet i ferskvann. Kjønnsmodne ørret gyter egg i bekker og elver om høsten og vinteren. På vårparten klekkes eggene, og ørretyngelen lever i ferskvann til den er mellom 1 og 4 år. Småfiskene er mørke og har svarte og røde flekker som kamuflasje på flankene.
Så skjer det forunderlige: Noen småørreter gjennomgår en fysiologisk tilpasning for å tåle saltvann. De strekker seg, blir slanke og sølvglinsende. Fra å være brune, territorielle, aggressive og svømme motstrøms blir de sosiale stimfisk som sammen vandrer med strømmen til utløpet av bekken eller elva. De blir sjøørreter. De drar til sjøs. Men hvert år vandrer de tilbake til sin barndoms bekk for å gyte. Der danner de like gjerne gytepar med ferskvannsørret som med sjøørret. Og avkommet av sjøørret er som annen ørretyngel og kan leve hele livet i ferskvann, som brunørret, uten å føle noen lengsel ut mot havet. Hvorfor enkelte ørreter vandrer ut i fjorder og hav og blir sjøørreter, er det ingen som kan gi noe sikkert svar på.
I Norge fins det sjøørret langs hele kysten. De største kan bli over 10 kg. Norgesrekorden er på 13,2 kg.
Bilder