Arkeologi på nye veier – kartlegging og registrering av kulturminner

Arkeologer fra Norsk maritimt museum, Kulturhistorisk museum og Agder fylkeskommune har i 2021 og 2022 gjennomført arkeologiske registreringer i Lyngdal og Kvinesdal kommuner. Underveis har det vært et nært samarbeid med kulturminne-teamet til Sweco, som ivaretar kulturmiljøverdiene i planprosessen.

Den arkeologiske registreringen har blitt gjennomført i en tidlig fase av planarbeidet, mens det fortsatt ble jobbet med ulike alternativer for veilinjen med tilhørende anlegg. Tidlig involvering er på grunn av prøveprosjektet Arkeologi på nye veier.

Les mer om Arkeologi på nye veier her

Det å være tidlig ute med registreringer av kulturminneverdier har bidratt med oppdaterte data til planarbeidet og konsekvensutredningen. I dette kystnære heiområdet var det fra før registrert svært få kulturminner og det var lite kjent hvordan området var brukt fra steinalder og frem til nyere tid. 

Metoder og samarbeid

I prøveprosjektet har arkeologer fra de tre forvaltningsinstitusjonene fra første dag jobbet sammen i felt. I vannene og i Fedafjorden har marinarkeologer fra Norsk maritimt museum og Stavanger maritime museum kartlagt med sonar, benyttet drone og dykket for å sjekke ut anomalier. I grunnere vann og i enkelte åer har det blitt snorklet. I vann som i dag har en høyere vannstand enn opprinnelig, har det blitt gravet prøvestikk for å lete etter steinalderspor på tidligere tørt land, som nå er under vann.

Andre undersøkelsesmetoder som overflateregistrering, prøvestikking og maskinell søkesjakting har blitt benyttet.

Maskinell søkesjakting ved Drangsland i Lyngdal kommune. Foto: Gjermund Christensen, Agder fylkeskommune

Store områder har blitt overflateregistrert for søk etter synlige kulturminner og for å plukke ut områder for videre undersøkelser (for eksempel prøvestikking). En utfordring er at mange synlige kulturminner (som grunnmurer etter bygninger og grensesteiner) er svært overgrodd og vanskelige å se, spesielt i de periodene av feltsesongen hvor bunnvegetasjonen er som sterkest.

Det er registrert synlige kulturminner i og ved innmark, som tufter fra ulike bygninger knyttet til gårdsdrift, som for eksempel sommerfjøs og potetkjellere. Gravhauger er også registrert.

Ved søkesjakting, der matjorda tas av, er det funnet kokegroper, stolpehull og forhistoriske jordlag knyttet til dyrking av jorda. I utmarken er synlige kulturminner som tufter knyttet til myrslåtter, veifar og grensemerker, dominerende. Det er også prøvestukket etter steinalderspor langs vassdrag, rundt vann og i hellere. Resultatet fra prøvestikkingen har gitt god kunnskap om bruken av landskapet i steinalder, i tillegg til enkelte spor fra jernalder.

I prosjektet er det benyttet droner på land med ulike kamera, det er gjort undersøkelser av vegetasjonshistorien og brukt georadar på dyrka mark, for å se hvilke strukturer som finnes under bakken. Botanikere fra Arkeologisk museum har tatt ut borekjerner fra myrer i området. Her ligger vegetasjonshistorien lagdelt med de eldste lagene i bunnene og de yngste på toppen. Sammen med de arkeologiske sporene gir det en mye bedre forståelse for hvordan landskapet er brukt gjennom ulike perioder.

Uttak av borekjerne for pollenanalyse på Frøytland i Kvinesdal kommune. Foto: Nils Ole Sundet, Agder fylkeskommune

Noen resultater så langt

Tidlig involvering av arkeologer i planprosessen har betydning for kunnskapsgrunnlaget til planprosessen. Det har blitt samlet inn data fra større sammenhengende områder, og det er gjort undersøkelser i et stort landskapsrom. Dette gir en bedre oversikt over sammenhenger, både i og mellom landskapsrom og perioder. En tidlig oversikt over kunnskapsgrunnlaget har også gjort det mulig å ivareta kulturminner under planprosessen til E39 Lyngdal vest - Kvinesdal og for framtiden.

Samarbeidet mellom Arkeologi på nye veier og kulturminne-teamet til Sweco har ført til mange konkrete tilpassinger av veilinjen for å sikre kulturminneverdier.

Større og mindre kulturminner er oppdaget og kartlagt under arbeidet. Blant annet ble det ved hjelp av georadar på Øyesletta i Kvinesdal, funnet en sjelden båtgrav i et overpløyd gravfelt fra jernalderen.

Se nyhetssak om båtgraven her.

En tilsynelatende unnselig bru ved Steggan i Lyngdal kan ha sammenheng med en forhistorisk hulvei, og anses for å være av stor kulturhistorisk verdi.

Stedjebekkenbrua ved Steggan kan være forhistorisk. Foto: Jo-Simon Frøshaug Stokke, Kulturhistorisk museum.

Ved Vintland i Lyngdal og Store Meland i Kvinesdal er det funnet en rekke spor etter gårdsanlegg fra jernalderen.

Gravhaug på Vintland i Lyngdal med arkeologene Gjermund Christensen (Agder fylkeskommune), Monika Serafinska (Sweco) og Nils Ole Sundet (Agder fylkeskommune). En annen gravhaug (Askeladden-ID 289163-7) ligger inne i treklyngen bak arkeologene. Foto: Jan Adriansen, Sweco.

De arkeologiske undersøkelsene har gitt økt kunnskap om bruken av vassdrag i det kystnære innlandet i steinalderen. Undersøkelser av en del gårdsanlegg som i skriftlige kilder var kjent tilbake til 1500-tallet, viser at disse trolig ble tatt i bruk allerede i jernalder. Kartleggingene har ført til økt forståelse for landskapsbruk og organisering av den enkelte gård, og gårdene seg imellom helt opp til nyere tid.

I prøveprosjektet Arkeologi på nye veier har det vært en større satsning på formidling enn i andre prosjekter, med felles formidlingsplan og en formidlingskoordinator ansatt av Nye Veier. Formidlingen har foregått i ulike digitale fora, i barnehager, på skoler, deltakelse på ulike arrangement, foredrag med mer. Arkeologene tilknyttet prosjektet rapporterer at de ser frukter av formidlingen. Det har vært stort oppmøte og stor interesse og engasjement blant innbyggerne for å høre om registreringsarbeidet, arkeologi generelt og deres egen lokalhistorie.

Arkeologi på nye veier jobber nå med registreringsrapporten og planlegger populærvitenskapelig og vitenskapelig publisering av resultatene, mens Sweco er i gang med utarbeidelse av fagrapporten for kulturarv til konsekvensutredningen.